Mina ved utsikten på Urgull i San Sebastian

¡Hola!

Saa var vi i Spania! Her sover vi hos en familie fra Irún som er veldig greie og gir oss masse mat. Det som er trist er at de kan lite engelsk og vi kan enda mindre spansk (eller baskisk, for den saks skyld..) Vi tilbringer dagen i dag i San Sebastian, en veldig trivelig by med kyst, elv, höyde og en gammel katolsk kirke. I morgen satser vi paa Pamplona hvor det i dag startet den gææærne festen San Fermin. Skal bli spennende aa faa litt nærkontakt med oksene :D

I gaar forlot vi endelig Carcassonne og var i Toulouse noen timer, för vi dro videre til Irún. I Toulouse kom det en amerikaner med gitar paa ryggen bort til oss og sa han kunne se paa oss at vi kunne engelsk. Hvordan han kunne vite dette vet ikke vi, men dermed hadde vi i allefall noen nye aa henge med i Toulouse. Det var hyggelig. Vi gjorde ikke saa mye, men gikk tilslutt ned til elva hvor amerikaneren fra Virginia dro fram gitaren og startet aa spille. Like etter kom det en svart hip-hop-ish kar og startet aa improvisere blues med amerikaneren. Det var vel noe av det rareste/morsomste vi opplevde den dagen. Mina og jeg kunne ha sittet der i evigheter, men vi hadde et tog aa rekke.

For tiden strömmer det paa med tilbud fra CouchSurfere rundt om i Frankriket om aa kome til dem hvis vi trenger det. Det letter trykket litt paa ökonomien saa det er mulig det blir litt forandringer i ruta. Men det er saann vi liker det ;)


Adiós fra San Sebastian - Mina og Hildegunn

Middelalderen kaller i Carcassonne

13:30: vi har reist gjenom mange tidsepoker på turen vår. Fra romerikets storhetstid, renessanse, barokk, og nå også middelalderen. Gamlebyen her i Carcassonne er nydelig, og verdt et besøk. Borgen ligger naturlig nok på en høyde, med kjempeutsikt. Selv om kanskje turistene har inntatt byen, så er den ikke så skadet av det, slik mange andre byer er. Hostellet vi bodde på lå midt i gamlebyen, og vi delte rom med ei som hadde syklet fra en by i Sveits, og skulle til Barcelona. Og det på 8 dager! Sikkert en helt nydelig tur. Vi er mer fan av tog, så nå kjører vi et humpete minitog til stasjonen, for å dra videre til Spania.
Vi er i grunn litt bitre, for da vi skulle inn på sjølve slottet i carcassonne kunne vi med glede se at europeiske borgere under 25 år gratis. Da vi kom fremst i billettkøa fikk vi derimot vite at nei, Europa er blitt synonymt med EU. Ergo, vi nordmenn er ikke europeiske borgere. Vi er kanskje geografisk tilhørende Europa, men borgere av Europa er vi ikke.
14:30:Rett etter at vi sluttet innlegget over her, viste det seg at det er personalstreik på stasjonen i Toulouse, og at vi derfor ikke kommer oss videre til Spania i dag. Så vi har kjøpt lunsj, og sitter på bussen tilbake til middelalderbyen. Nå får vi iallefall med oss ridderturneringen! Hipphipp! Fra Carcassonne, Hildegunn et Mina

Søndag

Her er først et litt for sent bilde fra Teatro Olympico mest fordi vi ikke har noe bilde fra dagen i dag og fordi vi ikke vet hvordan vi blogger uten bilde.
De siste dagene har vi altså vært i Geneve. Og Vi kom hit med ganske perfekt timing. I går var det nemlig den årlige Lake Parade i Geneve, og dette var litt av en happening! Lake Parade er det vi ville kalt Gay Parade, og da kan dere bare tenke dere! Her var det lettkledde mennesker overalt. Busser med fester og musikkanlegg som slår alle bussringer på et hvert russetreff. Alle danset og drakk og var utkledd på de merkeligste måter. Her var menn i miniskjørt og høye heler. Damer med djevelhorn og hale. Ninja turtles, flyvertinner og paljetbikini. Og dette så små barn på?! I sjokk av det vi hadde vært vitne til lette vi etter en restaurant i strøket vårt. Det var mat fra alle verdenshjørner: etiopisk, japansk, indisk, thai, marokkansk og mexicansk for å nevne noe. Det eneste som hindret oss i å finne spennende mat var de stive restaurantprisene i Sveits. Som rough guiden sier:'eating out in Switzerland can punch a hole in your wallet'. Det gjorde det og. Så nå reiser vi videre til Carcassonne med tomme, hullete lommebøker, men med godt mot. Vi er halvveis i reisen, og vi har reist langt og sett utrolig mye. Og tenk, vi har fortsatt like lang tid igjen! Fra toget på vei fra Geneve til Carcassonne, via Lyon og Narbonne, Mina og Hildegunn:)

Hurra! Vi får sove i en seng i natt!!

Hadde dette vært en helt vanlig interrail-dag ville nok overskriften og bildet hatt et litt annet preg. Kanskje noen morsomme, på grensen til tullete ord først med påfølgende fint bilde av noe vi har sett. Men denne overskriften er faktisk skrevet med tungt alvor. Mange timer har vi nå trasket rundt i geneve på jakt etter husly, for det var ikke plass til oss i herberget. Vi startet å vurdere hvilke trær som var fine. Vi la oss til og med ned på flyplassen. Men akk! Til slutt fant vi endelig et 3-stjerners hotell med en hyggelig mann som tog oss inn i varmen og ga oss det siste rommet til halv pris. Aldri har vi vært så takknemlige for å se en seng!
Det har skjedd så utrolig mye i dag, så nå får vi vel skru tiden tilbake.
Vi forlot Vicenza i dag med freidig mot. Teatro Olympico ble visuelt fortært med grådig mine, og Hildegunn kriblet i beina etter å kunne spille et storslagent episk drama på scenen. Men: Scenen var stengt. Vi forlot så byen, og reiste videre til Milano, for så å ta toget derfra til Geneve. Akkurat i det vi ankom Milano fikk Mina den skrekkelige beskjeden om at lillesøster Tuva på 4 år var bevisstløs, og hentet i sykebil. Tiden etterpå bar selvsagt preg av dette, helt til vi fikk melding om at det hadde gått bra, og at hun ligger på sykehuset i bevissthet. Snakk om hva slags vendinger livet og reisen kan ta! Vi kastet oss på toget, en vakker rute med fine fjell, men vi kunne sikkert valgt en mer storslagen. Uansett: nå er vi glade og fornøyde over at Tuva lever, vi slapp å sove i en park i natt, og at vi har en stor, fin seng og en gedigen frokostbuffet i morra som vi skal spise så mye av, at det skal holde i flere dager... Vi har nemlig ikke råd til mat den neste uka. Jaja. Fra et deilig, deilig, halvshabby og dyrt hotellrom i Geneve, Hildegunn og Mina

Mina liker de romantiske lyktestolpene, mens Hildegunn kun har øye for en ting...

Nå befinner vi oss i Vicenza av en eneste grunn: ikke lyktestolpene... Men Hildegunns besettelse av Teatro Olympico! Vi fikk ikke sett så mye av Firenze, men prioriterte heller en mindre by etter storbymaset i Roma. Vicenza er virkelig en perle! Nå sitter vi i varmen på Piazza Erbe , og hører på vakker gitar- og saksofonmusikk mens vi skuer ut over en typisk italiensk bebyggelse. I morgen venter teateret, som var ett av våre få planlagte mål. Itillegg skal vi pønske ut en måte å komme over alpene, og allikevel rekke til okseløpet i Pamplona. Håper dere koser dere der hjemme, det gjør i allefall vi:) fra Vicenza, Hildegunn og Mina

Firenze!

Etter nok et meget spontant innfall har vi naa havnet i Firenze. Vi har i kveld unnent oss den luksus det er aa ha et dobbeltrom med eget bad. Dermed ble det broed med syltetoey til middag. Etterpaa fant vi ut at kursen for euro var paa 9 i stedet for 8 og dermed har vi rett og slett aldri holdt budsjettet. Jeje.

Vi har funnet ut at tiden flyr i godt lag, og dermed har vi en oekende foelelse av at vi har daarlig tid. Tenk det. Vi har faatt ordnet oss overnatting i San Sebastian, saa dermed vil vi faa med oss okseloep i Pamplona, i tillegg til at vi faar sove hos Pieter i Belgia noen av de siste dagene foer vi starter paa den siste etappen hjemover.

I morgen kveld reiser vi kanskje til Innsbruk, vi faar se hva som skjer. En ting er sikkert: vi vil se Alpene!!

Naa skal vi se oss litt om i Firenze, foer vi legger oss i et stille rom med airconditioning.

Fra Firenze - Mina og Hildegunn