Hilsen fra Hildegunn og Mina og våre romerske kavalerer

Verdens värste togtur

Sverige, vi er så glade i deg! I dag har vi kjört tog. Og bare tog... Vi hadde fått booket hjemreisen, men det förste toget vi skulle ta var en og en halv time forsinket - på grunn av en hersens röd lendning et stelle på ruta - så vi rakk ikke videre tog. Ruta vår var jo helt messed up! Vi måtte helt til Norrköpng fra för av, og nå ble vi sendt tilbake til Göteborg!!
Derfor har vi laget et dikt:

Hurra for tog
Tog er så bra
Tog gjör deg glad
Selv om vi ikke neste tog rekker
Tolv timer på toget gleden ei svekker (og Hildegunn er fortsatt like smekker)
Uten toget vi ei leve kan
"Kan vi få bo hos deg, togkonduktörmann,
i allefall til neste avgang?"
O tog, min klippe, min beskyttende borg
Du kan slukke en hver en tårefull sorg!
Du er så trofast, men når det blir kluss
... Nei. Da tar vi heller buss (din dust)!


Så det er det som nå har skjedd. Da blir det buss til Oslo, som drar herfra 2 i natt, og er fremme i Oslo kl. 6. Takk for all stötte fra foreldre, venner og BK, dere har vaert reddende engler for to stakkars, utsultede, forpinede, gråtekvalte, deprimerte, stakkarslige, overtrötte, hjemmelengtende, uheldige, la oss si snart döende, interrailere.
Som er så lei av tog i Sverige! OG VIL HJEM!

Ellers koser vi oss, skrattar og ler.

Fra vakre Göteborg i solskinn, Mina og Hildegunn :)
(til opplysning dro vi fra Köben kl 08.45 i dag tidlig, og var fremme i Göteborg kl. 19.17. Hu hei hvor det gikk friskt og lett!)

H & M go happy in Amster!

'maybe I'll go to Amsterdam, or maybe I'll go to Rome' synger Joni Mitchell. Før vi dro på tur visste vi lite om at vi kom til å gjøre begge deler!
I går våknet vi opp til den beste frokosten tenkes kan: buffeen var lenger enn øyet kunne se, og det bugnet av all den vakreste mat en kunne tenke seg. Vi måtte nesten hvile frokost etter denne utmattende økten med fråtsing. Etter dette kom vi oss inn til byen, og begynte å vandre gatelangs. Vandringen varte ikke lenge før H & M ble slukt av H&M. Desverre igjen. Men det var jo spesialbutikk, og den var fin! Vi pløyet oss igjennom noen bokhandeler og, før vi ga oss selv shoppeforbud, og dermed skulle begynne å se byen. Amsterdam: en idyllisk gammel by om dagen, syndens by om natten. Vårt opphold i Amsterdam har egentlig mest fungert som en smakebit på hva vi kan vente oss her ved senere opphold. Det er det turen egentlig mest har bestått av: smakebiter. Deilige og smakfulle. På mindre steder har vi nesten spist hele kaka, men i Amsterdam kun en liten bit. Denne byen vil vi tilbake til, spennende og utradisjonell, men og tradisjonell som den er. Vi fikk med oss det syke Red Light District, før vi fant en kino og så den nye Harry Potter-filmen der. Kvelden ble avsluttet med kjole og thai-mat før vi måtte rekke bussen vår hjem ved midnatt... I dag sto vi opp tidlig for å starte på den lange reisen hjem, som i dag tar 14 timer, og i morgen 12 timer til. Nattoget fra Malmø til Oslo var fullt, så det blir altså en natt i København før enda en reisedag venter. Men: vi har minst 5 forskjellige bøker å lese på, så det skal ikke bli noe problem. Det blir rart å komme hjem, men også veldig, veldig deilig.
Fra toget på vei hjem! (Via Køben), Hildegunn og Mina (som fortsatt ikke er lei av hverandre, og enda har masse å snakke om. Helt utrolig!)

Vanskelige spørsmål å svare på om Norge:

Spanjol: Når står sola opp i september?

Argentiner: Har dere mange trafikklys i Norge?

Inder: Hvordan er IT-systemet utviklet i Norge?
Er det mange fly fra Norge til Canada siden det er like langt nord?

Amerikaner: Er det mange hunder i Norge?


Det er jammen herlig å møte nye folk på tur! :) Derimot har vi nok ikke nok kunnskap til å slukke deres nysgjerrighet om vårt fedreland...

Denne dagen har bestaatt i...

VENTING. I og paa buss, tog og billetter.
2 timer paa en buss som egentlig skulle ta en halv time.
3 timers togtur.
3 timer paa aa reservere hjemreisen.
en times venting paa en buss som skulle gaa hvert kvarter...
NAA ER VI LEI!

MEN: etter alt slitet, ventingen og irritasjonen fikk vi en gledelig overraskelse.
Vi hadde booket det billigste hotellet vi fant i Amsterdam.... og gjett hva? Det viste seg aa ha FIRE stjerner! FIRE! Vi har brettekant paa dopapiret, egne konvolutter, MINIBAR, TO senger, TO dyner, flatskjerm, uteomraade med dam og ikke minst hotellets egne private KANIN!
Tenk hvordan frokosten blir i morra! mmmmm. Den skal iallefall vi droemme om i natt.

I morgen er vaar siste dag, og den skal vi planlegge til punkt og prikke (for en gangs skyld), saa den blir perfekt. Umaatelig, fullstendig, overveldende og for ikke aa si pretty nice indeed.

Fra det FIRESTJERNERS hotellet i Amsterdam, Mina og Hildegunn

Kjerringa på brua/piken på broen

Selvsagt måtte vi se en by i Belgia. Vi fulgte derfor med Pieter til Gent hvor det var pennt. Gent hadde masse å by på for to piker, sultne på byliv. Vi trasket rundt i butikker, og huffet oss hver gang vi så det var salg... Mina kjøpte jakke på salg, og Hildegunn fullpris øreringer. Desverre.

Vi fikk også pløyet oss gjennom noen bokhandeler, og drømte oss litt bort.

Vi kom oss etterhvert inn i det historiske sentrumet, etter å ha brukt over 1 time på 2 km... Det var nydelig i Gent, noget ulikt de andre byene vi har vært i. Vi fikk med oss en guidet tur på nederlandsk med seniorgruppa, og de så på oss og lo. Vi lo med mens vi nøt jordbær i sommersolen.

Vi har i lengre tid siklet etter Magnum Temptation-isen, med belgisk sjokolade og browniesbiter, og fikk endelig spist den. Den var OK.

Egentlig har vi bare gått rundt i byen, og spist og spist. Og ikke minst lest. Det har vært en herlig avslappende dag som ble rundet av med kveldsmat i vårt belgiske hjem. Vi har blitt så godt tatt i mot, og har likt oss så godt, så vi blir her til jul... Det var en ønsketenkning fra vår side. Vi har nemlig bestilt et meget billig rom på et trestjernershotell i Amsterdam, så detta lyt bli bra!
Vi kommer til å savne Belgia og Pieter og familien hans, men fikk da iallefall med oss en sjokolade som souvenir (ikke at den kommer til å vare lenge med Hildegunn som blodtørstig viking og Mina som glupsk troll)

Marleen and Valère: Thank you for letting us stay!
You are more than welcome to come to Elverum and stay at our place. I promise I will tell my mother when you will arrive :P
And Marleen...: Please send more chocolate for christmas. Maybe Mina will remember this time ; )
Og til Pieter: Tusen takk, din måsåbjønn (finner du ut hva det betyr er du god!)!




Fra familien Goossens' residens i Zutendaal, Hildegunn og Mina

Kajak? Ja takk!

Belgia: Et land de fleste forbinder med byer. Derfor var det kanskje rart vi valgte å ta naturopplevelsene her, men nå ble det da slik, og det er vi veldig fornøyde med! Vi reiste til Pieter(som skriver masteroppgave på norsk om Ibsen og Et Dukkehjem!) og familien i går ettermiddag. og fikk en varm velkomst da de møtte oss på stasjonen i Maastricht(noe som også betyr at vi nå har vært i Nederland 3 ganger!). Familien er herlig og morsom, og vi fikk deilig mat (dette sier vi ikke bare fordi Pieter leser bloggen, det er helt sant!). Og ikke minst en god seng, og en praktfull hage/skog! Det var godt å se hele ekte poteter igjen, å komme til et hjem, og å være i en mindre bygd. Zutendaal har rundt 7000 innbyggere, og ligger helt på grensen til Nederland. Som sagt var vi ute etter naturopplevelser, og som bildet viser: det fikk vi! Pieter hjalp oss med togtider og kajakutleiefirmaer, og vi hoppet på toget i dag tidlig, og reiste av gårde til Barvaux, som ligger ved elven Ourthe. Vi gikk først en lenger tur der vi sang viser og plukket markblomster, før vi leide kajaker ved elvebredden. Dette var egentlig ganske nytt for oss begge, iallefall for Hildegunn. Hun havnet noen ganger i feil retning, men veltet aldri. Men teknikken hennes gjorde henne veldig våt, så hun måtte uansett skifte da hun kom opp... Vi vurderte lenge å ta tomanns, siden det var billigere, men så har vi tross alt vært sammen 24 timer i døgnet i snart 4 uker, så å dele kajak også ville nok velta hele kransekaka. Så singel vart det, og det var nok bra, så fikk a Gunn øve litt teknikk og;). Turen var på 16 kilometer, omkranset av svære trær og slott langs elvbredden. Anbefales for enhver! Nå skal vi begge få foreldrene våre til å anskaffe kajak! Hehe. Nå er vi på vei 'hjem' igjen til Zutendaal og eventyrhagen, der vi skal sove en natt til før vi reiser videre. Fra stasjonen i Liege i Belgia, Hildegunn og Mina(ps: mamma Gro, husker du om vi fikk flere kilo sjokolade til jul for noen år siden? Jeg har glemt det, jeg...)

Dobbelthaka og bleikmaka har det artig ved Louvre, gett.

Bonne journée en France

Dett var dett. Naa skal vi til Belgia.

Gare de Nord er turens desidert vaerste togstasjon! Aldri har vi vaert saa paa randen av taarer etter aa ha löpt med sekkene, frem og tilbake, fulgt skilt som gikk i ring og spurt folk og fe som pekte i alle himmelretninger, gjennom hele undergrunddelen av stasjonen helt til noen endelig klarte aa forklare oss at hovedstasjonen laa en trapp opp. Takk.

Vi fikk altsaa noen ekstra timer i Paris i gaar. For förste gang paa turen var vi faktisk glade for at det ikke var plass til oss paa toget. Dermed kunne vi slenge fra oss bagasjen i et skap og kaste oss paa metroen ned til Champs-Elysées hvor vi fikk en bedre middag. Mmmm :) Vi rakk faktisk aa se en del. Det var veldig godt at begge hadde vaert der för, for da slapp vi aa stresse inn paa alle atraksjonene, men kunne heller betrakte dem paa god avstand.

Vi sov i Lille, helt nord i Frankrike, i natt. Det er nasjonaldagen i dag, men jeg tror ikke folk her i Lille vet det. Vi har ikke sett et eneste hint av et flagg. Det stod ikke engang en ekstra blomst i billettluka. Hva slags land er dette?!?!
Nei naa vil vi til Belgia!! Nok av dette tullelandet, som ikke klarer aa faa igang et lite barnetog en gang!?

Fra Lille - Mina og Hildegunn

Paris, je t'aime!

Hei og hå! Nå er vi framme i Paris, etter en tilsynelatende lang reisedag. Vi hadde planlagt å ta et direktetog til Paris fra Bayonne i 10tiden, men det var selvsagt fullt. Tog ut og inn av Paris er umulig på søndager, det bør alle vite! Men: vi greide det. Vi kom oss først til Bordeaux, der vi skulle få de 7 gyldne timene. Der var desverre bagasjeoppbevaringen ute av drift, og med alt det vi hadde med ble det svett for ryggen og vondt for hodet å vandre rundt. Vi fikk altså ikke sett så mye, men tok trikken et stykke, og fikk se en kul fontene man kunne leke i. Slik vil vi ha i Elverum også! Toget til Paris reiste 1920, og den tre timer lange turen gikk så altfor fort. Det betyr at vi har blitt ganske rutinerte på togturer. I Paris tok vi metro til hotellet, romantisk plassert på Montmartre, og finansiert av Les Danbolts. Merci Beaucoup! Selvsagt måtte vi ta en måneskinnstur opp til Sacre Cæur, før vi gikk for å legge oss. Det er noe med Paris altså! på tirsdag er det forresten Frankrikes nasjonaldag, og dermed er det vanskelig å få noe sted å sove her da. Og det er synd, for vi skulle gjerne skulle vært her lenger. Dermed har vi reservert hostell i Lille en natt, før vi reiser til Belgia. Nei, nå snorker og sover Hildegunn, så da er vel Jeg nødt til å legge med og. Fra hotellet i Paris, Mina (skal sikkert hilse fra Gunn og, hun var tross alt med på de to første setningene før hun sovnet... Bildet er forretsten fra den fine fontenetingen i Bordeaux)

Hvile, strand og sykkeltur

I dag har vært en flott hviledag! Vi sov 12 timer i natt før vi stod opp, lånte sykler gratis på turistkontoret og syklet til stranda langs elva. Det var en flott tur. Stranda var imponerende, og bølgene store. Det er jo tross alt Europas surfested nr. 1. Igjen lå vi for lenge på stranden, og igjen straffet det seg... For det var så varmt! Gradestokken viste 35 grader kl 5, og kl 8 var det 28. Herlig! Det dere ser på bildet er maten vi spiser i kveld, den lenge etterlengtede fisken.
Ellers har det ikke skjedd så mye spennende i dag, men det føles deilig etter alt som skjedde i går. Nå begynner vi å bli mette på byinntrykk, og trenger å prioritere naturopplevelser og ikke minst hvile.
Forresten setter vi pris på alle kommentarer og livstegn hjemmeifra. Vi er tross alt to ensomme piker ute i den store verden, mette på inntrykk men sultne på å høre fra dere;) Fra restaurant Victor Hugo i Bayonne, Hildegunn og Mina

San Fermin - hvilken fest, hvilket kaos, hvilket mareritt!

Forrige innlegg var preget av optimisme og glede over å gjøre noe nytt og spennende. Og det ble både nytt og spennende, men kanskje ikke helt slik vi hadde tenkt. Vi startet kvelden ved å spille Paella, før vi blandet oss inn i folkefesten i gatene. Hele byen var stappet av hvit-og rødkledde mennesker (for alle russ: Tryvann kan gå og legge seg: dette er ditt livs party). Opptog, musikk, fyrverkeri og dansing i gatene bar feiringen preg av, og det var kjempeartig å være med på en folkefest av slikt kaliber! Det meste av musikken var på spansk, men vi sang med allikevel på vårt eget språk. Spanjolene holdt det gående frem til okseløpet startet kl 8, men vi trauste nordmenn la oss i ett-tiden. Kveldens lykke endte brått, i det vi skulle til å legge oss, og siden gikk det bare nedover.... Vi hadde lagt oss godt tilrette med soveposene, da noen grøftotere av noen gutter løp bort til oss, og helte en liter sangria, godt fordelt over alle sakene våre, og ikke minst oss. Håper sangria er god for håret ...Vi måtte bade i fontena etterpå. Alt var klissvått, og det var ikke et godt utgangspunkt for en god natts søvn ute i det fri. Men vi la oss da til rette, og Mina sovnet. Plutselig hørte Hildegunn noen i nærheten, og så opp fra soveposen. Rett ved sakene våre(dvs hodene våre, siden veskene fungerte som hodeputer) sto en støgg mann og rotet i sakene. Hildegunn ropte 'what?' og karen ble livredd av hennes vikingaktige fremtreden. Hildegunn fungerte som en våkende beskytter resten av natten, over Mina som snorket og sov godt. Så stod vi opp i 7tiden, og gikk for å få med oss okseløpet. Vi rakk ikke å spise før det, for mange mennesker sto alt klare langs ruta. Vi fant et sted vi kunne få et lite glimt, men det var litt bortenfor hverandre. Mina sto trøtt og utsultet og tenkte det var en halvtime til det startet, så da kunne hun likegjerne lukke øynene litt. Men så skal hun åpne de igjen, og da svartner det rundt henne, og hun tenker: nå blir jeg blind! Så våknet hun liggende på bakken, fortsatt verden mørk rundt henne. Men hun reiste da seg opp selv, og folkemengder hadde samlet seg rundt. Hildegunn ble selvsagt skremt, og fulgte Mina til sykebilen like bortenfor. Der ble det foretatt en grundig sjekk, men resultatene kom aldri, fordi det skjedde noe som var mer akutt. Vi rakk fortsatt okseløpet: men hadde nå helt elendige plasser... Det eneste vi hørte var folk og okser buldrende forbi. Vi fikk derimot med oss ganske mye fra en skjerm på en kafé, der vi blant annet fikk med oss de grufulle bildene av en løpsk okse, som gikk løs på alle rundt, og som til og med snudde. I ettertid har vi fått høre at en døde i dag, mest sannsynlig han som fikk gjenomgå hardest. Vi kastet i oss mat og febernedsettende(siden begge to frøs og svettet omhverandre) og hev oss på et tog til Frankrike, der vi er nå. Vi sover på et herlig hotellrom i Bayonne, og har handlet inn mat til den store gullmedaljen, etter å ha gått 10 timer uten å spise. Også i dag a gitt! Nå er vi utmattede, men glade, og kommer nok til å sove godt i natt! Fra hotellrommet i Bayonne, Hildegunn og Mina

I Pamplona!

Vi rakk ikke okseløpet i dag tidlig. Det starter nemlig kl. 8. Derfor bestemte vi oss for å bli her i Pamplona i natt. Alle hoteller og herberger er for lengst booket. Men: rough guiden hadde svar: den anbefalte flere parker! Så, pengebevisste som vi er, ble parken valgt som vår himmelseng. Og himmelseng er det! Godt pakket inni soveposene vil vi våkne i morgen tidlig, og se trekronene over oss. Til venstre for oss er en slags dyrepark, med rådyr, fisk og vakre påfugler, og til høyre en bratt dalside. Herlig! Vi blir også her i natt for å bli med på den heidundranes folkefesten i rødt og hvitt, og som sagt for å se det 5 minutters okseløpet i morgen tidlig. Som dere ser på bildet har vi også kjøpt kostyme, da svart viste seg å være en farge som skilte seg ut i folkemengden.... Fra Park Media Luna, Hildegunn og Mina

Mina ved utsikten på Urgull i San Sebastian

¡Hola!

Saa var vi i Spania! Her sover vi hos en familie fra Irún som er veldig greie og gir oss masse mat. Det som er trist er at de kan lite engelsk og vi kan enda mindre spansk (eller baskisk, for den saks skyld..) Vi tilbringer dagen i dag i San Sebastian, en veldig trivelig by med kyst, elv, höyde og en gammel katolsk kirke. I morgen satser vi paa Pamplona hvor det i dag startet den gææærne festen San Fermin. Skal bli spennende aa faa litt nærkontakt med oksene :D

I gaar forlot vi endelig Carcassonne og var i Toulouse noen timer, för vi dro videre til Irún. I Toulouse kom det en amerikaner med gitar paa ryggen bort til oss og sa han kunne se paa oss at vi kunne engelsk. Hvordan han kunne vite dette vet ikke vi, men dermed hadde vi i allefall noen nye aa henge med i Toulouse. Det var hyggelig. Vi gjorde ikke saa mye, men gikk tilslutt ned til elva hvor amerikaneren fra Virginia dro fram gitaren og startet aa spille. Like etter kom det en svart hip-hop-ish kar og startet aa improvisere blues med amerikaneren. Det var vel noe av det rareste/morsomste vi opplevde den dagen. Mina og jeg kunne ha sittet der i evigheter, men vi hadde et tog aa rekke.

For tiden strömmer det paa med tilbud fra CouchSurfere rundt om i Frankriket om aa kome til dem hvis vi trenger det. Det letter trykket litt paa ökonomien saa det er mulig det blir litt forandringer i ruta. Men det er saann vi liker det ;)


Adiós fra San Sebastian - Mina og Hildegunn

Middelalderen kaller i Carcassonne

13:30: vi har reist gjenom mange tidsepoker på turen vår. Fra romerikets storhetstid, renessanse, barokk, og nå også middelalderen. Gamlebyen her i Carcassonne er nydelig, og verdt et besøk. Borgen ligger naturlig nok på en høyde, med kjempeutsikt. Selv om kanskje turistene har inntatt byen, så er den ikke så skadet av det, slik mange andre byer er. Hostellet vi bodde på lå midt i gamlebyen, og vi delte rom med ei som hadde syklet fra en by i Sveits, og skulle til Barcelona. Og det på 8 dager! Sikkert en helt nydelig tur. Vi er mer fan av tog, så nå kjører vi et humpete minitog til stasjonen, for å dra videre til Spania.
Vi er i grunn litt bitre, for da vi skulle inn på sjølve slottet i carcassonne kunne vi med glede se at europeiske borgere under 25 år gratis. Da vi kom fremst i billettkøa fikk vi derimot vite at nei, Europa er blitt synonymt med EU. Ergo, vi nordmenn er ikke europeiske borgere. Vi er kanskje geografisk tilhørende Europa, men borgere av Europa er vi ikke.
14:30:Rett etter at vi sluttet innlegget over her, viste det seg at det er personalstreik på stasjonen i Toulouse, og at vi derfor ikke kommer oss videre til Spania i dag. Så vi har kjøpt lunsj, og sitter på bussen tilbake til middelalderbyen. Nå får vi iallefall med oss ridderturneringen! Hipphipp! Fra Carcassonne, Hildegunn et Mina

Søndag

Her er først et litt for sent bilde fra Teatro Olympico mest fordi vi ikke har noe bilde fra dagen i dag og fordi vi ikke vet hvordan vi blogger uten bilde.
De siste dagene har vi altså vært i Geneve. Og Vi kom hit med ganske perfekt timing. I går var det nemlig den årlige Lake Parade i Geneve, og dette var litt av en happening! Lake Parade er det vi ville kalt Gay Parade, og da kan dere bare tenke dere! Her var det lettkledde mennesker overalt. Busser med fester og musikkanlegg som slår alle bussringer på et hvert russetreff. Alle danset og drakk og var utkledd på de merkeligste måter. Her var menn i miniskjørt og høye heler. Damer med djevelhorn og hale. Ninja turtles, flyvertinner og paljetbikini. Og dette så små barn på?! I sjokk av det vi hadde vært vitne til lette vi etter en restaurant i strøket vårt. Det var mat fra alle verdenshjørner: etiopisk, japansk, indisk, thai, marokkansk og mexicansk for å nevne noe. Det eneste som hindret oss i å finne spennende mat var de stive restaurantprisene i Sveits. Som rough guiden sier:'eating out in Switzerland can punch a hole in your wallet'. Det gjorde det og. Så nå reiser vi videre til Carcassonne med tomme, hullete lommebøker, men med godt mot. Vi er halvveis i reisen, og vi har reist langt og sett utrolig mye. Og tenk, vi har fortsatt like lang tid igjen! Fra toget på vei fra Geneve til Carcassonne, via Lyon og Narbonne, Mina og Hildegunn:)

Hurra! Vi får sove i en seng i natt!!

Hadde dette vært en helt vanlig interrail-dag ville nok overskriften og bildet hatt et litt annet preg. Kanskje noen morsomme, på grensen til tullete ord først med påfølgende fint bilde av noe vi har sett. Men denne overskriften er faktisk skrevet med tungt alvor. Mange timer har vi nå trasket rundt i geneve på jakt etter husly, for det var ikke plass til oss i herberget. Vi startet å vurdere hvilke trær som var fine. Vi la oss til og med ned på flyplassen. Men akk! Til slutt fant vi endelig et 3-stjerners hotell med en hyggelig mann som tog oss inn i varmen og ga oss det siste rommet til halv pris. Aldri har vi vært så takknemlige for å se en seng!
Det har skjedd så utrolig mye i dag, så nå får vi vel skru tiden tilbake.
Vi forlot Vicenza i dag med freidig mot. Teatro Olympico ble visuelt fortært med grådig mine, og Hildegunn kriblet i beina etter å kunne spille et storslagent episk drama på scenen. Men: Scenen var stengt. Vi forlot så byen, og reiste videre til Milano, for så å ta toget derfra til Geneve. Akkurat i det vi ankom Milano fikk Mina den skrekkelige beskjeden om at lillesøster Tuva på 4 år var bevisstløs, og hentet i sykebil. Tiden etterpå bar selvsagt preg av dette, helt til vi fikk melding om at det hadde gått bra, og at hun ligger på sykehuset i bevissthet. Snakk om hva slags vendinger livet og reisen kan ta! Vi kastet oss på toget, en vakker rute med fine fjell, men vi kunne sikkert valgt en mer storslagen. Uansett: nå er vi glade og fornøyde over at Tuva lever, vi slapp å sove i en park i natt, og at vi har en stor, fin seng og en gedigen frokostbuffet i morra som vi skal spise så mye av, at det skal holde i flere dager... Vi har nemlig ikke råd til mat den neste uka. Jaja. Fra et deilig, deilig, halvshabby og dyrt hotellrom i Geneve, Hildegunn og Mina

Mina liker de romantiske lyktestolpene, mens Hildegunn kun har øye for en ting...

Nå befinner vi oss i Vicenza av en eneste grunn: ikke lyktestolpene... Men Hildegunns besettelse av Teatro Olympico! Vi fikk ikke sett så mye av Firenze, men prioriterte heller en mindre by etter storbymaset i Roma. Vicenza er virkelig en perle! Nå sitter vi i varmen på Piazza Erbe , og hører på vakker gitar- og saksofonmusikk mens vi skuer ut over en typisk italiensk bebyggelse. I morgen venter teateret, som var ett av våre få planlagte mål. Itillegg skal vi pønske ut en måte å komme over alpene, og allikevel rekke til okseløpet i Pamplona. Håper dere koser dere der hjemme, det gjør i allefall vi:) fra Vicenza, Hildegunn og Mina

Firenze!

Etter nok et meget spontant innfall har vi naa havnet i Firenze. Vi har i kveld unnent oss den luksus det er aa ha et dobbeltrom med eget bad. Dermed ble det broed med syltetoey til middag. Etterpaa fant vi ut at kursen for euro var paa 9 i stedet for 8 og dermed har vi rett og slett aldri holdt budsjettet. Jeje.

Vi har funnet ut at tiden flyr i godt lag, og dermed har vi en oekende foelelse av at vi har daarlig tid. Tenk det. Vi har faatt ordnet oss overnatting i San Sebastian, saa dermed vil vi faa med oss okseloep i Pamplona, i tillegg til at vi faar sove hos Pieter i Belgia noen av de siste dagene foer vi starter paa den siste etappen hjemover.

I morgen kveld reiser vi kanskje til Innsbruk, vi faar se hva som skjer. En ting er sikkert: vi vil se Alpene!!

Naa skal vi se oss litt om i Firenze, foer vi legger oss i et stille rom med airconditioning.

Fra Firenze - Mina og Hildegunn

Hildegunn venter på metro i stekende sol, etter altfor mange timer på stranda:)

Ta det med ro: vi lever!

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=557543
Dette var skummelt! Men ta det med ro, vi er fortsatt i Roma.

Vi hadde en saa innholdsrik dag i gaar at vi aldri fikk blogget. Vi har ogsaa bestemt oss for aa ha en ekstra natt i Roma, siden dette er en veldig fin by hvor det er mye aa se :)

I gaar var vi paa stranda. Dette var veeeldig deilig. Desverre var det saa deilig at vi glemte tiden fullstendig! Oops, der var det gaatt sju timer... Dermed er vi naa svaert roede. Solkremen er brukt opp og vi er gaatt til anskaffelse av uhorvelige mengder aftersun. Som dere vet er ikke Roma noen kystby. Vi tok derfor metroen til Ostia Lido (eller noe saant), og her var det hvite sandstrender og nydelig saltvann. For aa faa en plass paa stranda maatte vi derimot betale den nette sum av 8 euro.

Vi sover i en sovesal paa hostellet vaart, og kom derfor i prat med en kar fra Argentina og en fyr fra England. Verken vi eller de hadde spist saa derfor slo vi oss sammen og fant en resturant og spiste italiensk pizza. Paa veien viste de oss litt rundt. Dermed fikk vi sett de Spanske trappene og den fine fontena di Trevi.

Idag stod vi og argentineren, Augusto, tidlig opp for a besoeke paven i Vatikanet. Vi fikk desverre ikke moete ham idag, men vi fikk i det minste sett Peterskirken, og besoekt vatikanmuseet. Det Sixtinske kapell er jo sinnsykt, men vi ble kanskje mer imponert over alle maleriene og utsmykningene paa vegen dit. Det kan ha noe med mengden turister aa gjoere.
Vi ble ogsaa litt irriterte paa at de hadde stjaalet (eller "resirkulert" som Vatikanet liker aa si) alle de fine romerske skulpturene og all marmoren fra det romerske forumet.

Saa spiste vi herlig panini og italiensk is, og har dermed ikke overskridet dagens budsjett enda! Jippi!

Naa skal vi finne ut hvor vi skal videre, og etter saa mange solfylte, altfor heite dager i Roma, er vi noedt til aa finne et sted som ikke gir oss heteslag...

Haaper dere har det bra der hjemme!
Arrivederci!
Fortsatt fra Roma, Hildegunn og Mina :)

Alle veier foerer til Rom

Huj og hei, naa er vi i Roma!

Dette var et resultat av spontanitet, vi skulle jo egentlig til Carcassonne, nei, vent... egentlig Lyon! Roma ville vi egentlig ikke til. Vi hadde vurdert det til en for stor by til aa ta paa et par dager. Men, men, saa var vi her da. Etter ti timer paa nattog, med en skravlende mann fra Dubai og muffins til frokost, skal vi da liksom bare dra forbi?? Saa vi tok inn paa et halvshabby hostell hvor vi deler rom med noe vi tror er tre gutter etter aa ha sett sekkene deres (evt. tre storbente jenter med mye skjeggvekst). Saa gikk vi inn i byen. Herlighet saa fort tiden gikk. Vi slang oss paa en guidet tur rundt Colosseum og det romerske forumet etteraa ha blitt lokket av en solbrun svenske. ("Men er ni fraan Norje?! Da forstaar ni jo svenska!") Vi ble sendt avgaarde til en gruppe guidet av en italiener og vi ble tatt bilde av sammen med en gladiator. Dermed gikk 6 timer fort som svint i heite Roma. Og vi stod igjen som to roedsprengte griser foran den tidligere boligen til Augustus, bygd over hulen hvor Romulus og Remus ble foedd opp av en lupus (hunnulv/prostituert).

I gaar kveld fikk vi ogsaa sett litt av Bern. Dette var en helt fantastisk by vi gjerne vil tilbake til!. Vi anbefaler alle aa dra dit. Vi rakk til og med aa vaere med aa danse med guttene i utdrikkningslaget da vi skulle foelge bevegelsene til brudgommen med afro og oransje veiarbeiderbukser.

Desverre for dere blogglesere vil vi ikke lenger slaa til med storslagne bilder etter at vi fant ut av det koster 40 kr per MB vi laster opp fra mobilen.. (Erik Larsen: naa maa du forberede deg paa en stor regning!) Vi vil derimot, for dere som aldri har vaert i Roma, anbefale dere aa soeke etter bilder av Colosseum og omegn paa Google.

Veien videre er uviss, men vi tar gjerne i mot tips. Og fortell oss gjerne hva som skjer der hjemme! Vi savner dere (litt, men bare litt).

Fra Via Napoli i Roma - Mina og Hildegunn :*

Barbie bor i Basel, bare bjørner bor i Bern.

Barbie og bjørn har egentlig ikke så mye med saken å gjøre, bortsett fra at det er morsomt å si. Mina ønsket seg nemlig et godt bokstavrim i overskriften i dag siden vi har vært i to byer på B.
I dag har vi vært på vei mot Rom, noe som i grunn ikke er så vanskelig i og med at alle veier leder dit. Vi skulle egentlig stoppe i Mulhouse sør i Alsace, men etter å ha gått to meter ut av stasjonen fant vi ut at vi heller ville til Basel.
Vi har dessverre ikke fått gått gjennom Sveits, Tyskland og Frankrike på én time, som egentlig var målet vårt i Basel, men vi har hatt det artig allikevel :) Derimot har vi vært på Tinguely-museet som var i god Reodor Felgen-stil. Her var bråke-maskiner, tegne-maskiner, halleluja-maskiner og rustninger. Jean Tinguely, som kunsteren het, lagde også fantastiske tegninger. En plakat av disse henger faktisk også i kantina på Stange!
Etter en flott togtur er vi nå i Bern. Her drikker vi opp de siste sveitsiske francene i en kaffe mens vi hører på bråk fra en gruppe menn i et utdrikkningslag. Stakkars brudgom! Bern virker som en flott og søt by, som er veldig fint ved første øyekast, akkurat slik Rough the tough sier:).
Når vi våkner opp i morgen er vi i Roma! MEN vi vet ikke hva vi gjør etter det. Noen tips, somebody?
Fra et utebord på Cuba bar og café i Bern - Mina og Hildegunn

'veien blir til mens man går' har virkelig fått en ny betydning. Vi skulle til Carcasonne. Men gjett hvor vi er i overimorgen? ROMA! Her har vi sittet på internettkafé, sjekket togtabeller og vær, og planlagt alt til punkt og prikke. Men så var toget fullt. Da satte vi oss ned med en brosjyre, og nærmest kastet pil på den. Den landet på Roma. Herlighet så spontane vi er! Vi sjekket ikke engang været! Innen vi er ferdig med å skrive dette blogginnlegget har vi allerede endret ruten litt til. Nei, nå er vi begge på en Roma-rus, og den lander nok ikke før vi er framme. Vi skal til og med ta tog over de sveitsiske alpene! Får håpe vi ser noe gjenom tåken... Uansett: I overimorgen blir det italiensk iskrem!
Fra Place Benjamin, fortsatt Strasbourg, Ildegynn et Mina

Hvor var du da Michael Jackson døde?

Her i Strasbourg er det strålende sol, og helt nydelige hus, kirker, smale gater og store plasser. Vi har spist quiche fra naboregionen Lorraine, og håper på å finne noe lokal mat fra Alsace til en overkommelig pris...
I dag har vi stort sett vandret rundt i solskinn.
Intetanende og sultne på l'eau og pain gikk vi inn i en liten matbutikk, der Mina svært forbauset leste overskriften i en fransk avis: 'Michael Jackson est mort!' død! Kaputt! Når skjedde dette? Hvorfor? Vi gikk ut av butikken med fire bananer, og en tom følelse av å ha mistet en stor barndomshelt.
Nå nyter vi bare solen, i fundering på hvor neste tog skal gå. Fra place Kléver, Ildegynn et Mina,

Til München... Og forbi!

Vi ankom München i dag tidlig. Tradisjonen tro skulle vi drukket øl og spist pølse til frokost, for det sa nemlig Rough guiden, som alltid har rett... Vi droppet det. Været var grått, så alle fjellene rundt var skjult av tåken. Det var en flott gamleby, men sikkert finere i sol. Antrekket var fleezegenser og regnjakke. Dette ville vi ikke ha noe av!! Vi som har muligheten og friheten til å reise akkurat hvor vi vil! Vi lette og lette etter en internettkafé, og på veien gikk vi inn i 8 kirker minst. De var fine:). Så fant vi endelig internett, og søkte litt på yr.no. For vi skulle følge etter solen! Det nærmeste solfylte stedet var Strasbourg i Frankrike. Så gjett hvor vi befinner oss nå, i sol og sommerkjole...

Den blå festen i Weimar

I dag tilbrakte vi formiddagen i Berlin. Der var vi på det flotte Pergamontmuseet, og så på antikke byggverk og mosaikk. Så tok vi toget til Weimar, der vi nå befinner oss. Dette er turens hittil fineste by. Og her i disse gatene har både Bach og Goethe satt sine ben, så da er vi begge fornøyde! Her skal vi være fram til midnatt, og det skal ikke bli noe problem. Her er det nemlig en blå fest... For hva og for hvem er uvisst, men vi liker å tro at den er for oss:). Nå nyter vi turens første restaurantmåltid.
Fra den blå festen i Weimar - Mina og Hildegunn

Vi fant en mur...

... Med mange fine tegninger på. Den blir restaurert nå, så om en stund er den nok enda finere. I natt har vi sovet hos Annika, og det var helt herlig å endelig få sove ut, etter de tre timene på toget i går natt. Hun dro tidlig på jobb, og hadde lagd frokost til oss. Hurra for couchsurfing! Vi skal kanskje også få sove hos noen venninner av henne i Basel.
Her i Berlin er været grått, blåst og varmt, og i dag skal vi bl. A få med oss checkpoint charlie, holocaust-minnetingen, tyrkisk kvartal, kirker og andre interessante ting. Skikkelig turister, med andre ord! Berlin virker som en fin by, men nå skulle vi gjerne kunnet tysk... Med Hildegunns nyinnkjøpte rough guide: 'Europe on a budget' og kartlesingsteft, og Minas transportkunnskaper og stedsans derimot, går dette som smurtB-). Fra østsidegalleriet, Berlin, Hildegunn og Mina

Morgentimer i København

Etter en lang og oppstykket togreise med toppen tre timer søvn er vi nå framme i København. Her er egentlig eneste målet, sparsomme som vi er, søstrene grene og urban-turban. (Vandring på havnen i morgensol blir en pen bonus.) MEN hva er det vi skuer? SALG! I alle butikker! (Bortsett fra de to vi skulle i selvsagt..) Life's hard. Det er nok bare Mina og den romslige 50-literssekken hennes som får shoppa noe, mens Hildegunn og den stappa 65-literssekken må stå å se på. Humfr! Vi reiser med toget til Berlin kl 1326 og skal møte Annika der.
Fra havna i København - Mina og Hildegunn

Første skritt til friheten... Og vi skjønner ingenting!

Som bildet antyder: det er ikke barebare å leke voksen, når vi ikke forstår noen ting. Før fuglene har fått tatt sine første vingeslag, kommer hauken og tar dem. Hvordan skal vi bestille plass? Hvor er informasjonen på en søndag, når alt er stengt? Vil vi komme fram? Seng eller sete? Vi ler så nervøst mye at vi ble tilsnakket av søppelmannen på oslo s. For hvor ble det av arbeidsroen? Nei, vi får nok bare prøve og feile, og la det stå til. Selv om vi kanskje erter på oss et par søppelmenn på veien. Fra oslo s, Hildegunn og Mina