Hilsen fra Hildegunn og Mina og våre romerske kavalerer

Verdens värste togtur

Sverige, vi er så glade i deg! I dag har vi kjört tog. Og bare tog... Vi hadde fått booket hjemreisen, men det förste toget vi skulle ta var en og en halv time forsinket - på grunn av en hersens röd lendning et stelle på ruta - så vi rakk ikke videre tog. Ruta vår var jo helt messed up! Vi måtte helt til Norrköpng fra för av, og nå ble vi sendt tilbake til Göteborg!!
Derfor har vi laget et dikt:

Hurra for tog
Tog er så bra
Tog gjör deg glad
Selv om vi ikke neste tog rekker
Tolv timer på toget gleden ei svekker (og Hildegunn er fortsatt like smekker)
Uten toget vi ei leve kan
"Kan vi få bo hos deg, togkonduktörmann,
i allefall til neste avgang?"
O tog, min klippe, min beskyttende borg
Du kan slukke en hver en tårefull sorg!
Du er så trofast, men når det blir kluss
... Nei. Da tar vi heller buss (din dust)!


Så det er det som nå har skjedd. Da blir det buss til Oslo, som drar herfra 2 i natt, og er fremme i Oslo kl. 6. Takk for all stötte fra foreldre, venner og BK, dere har vaert reddende engler for to stakkars, utsultede, forpinede, gråtekvalte, deprimerte, stakkarslige, overtrötte, hjemmelengtende, uheldige, la oss si snart döende, interrailere.
Som er så lei av tog i Sverige! OG VIL HJEM!

Ellers koser vi oss, skrattar og ler.

Fra vakre Göteborg i solskinn, Mina og Hildegunn :)
(til opplysning dro vi fra Köben kl 08.45 i dag tidlig, og var fremme i Göteborg kl. 19.17. Hu hei hvor det gikk friskt og lett!)

H & M go happy in Amster!

'maybe I'll go to Amsterdam, or maybe I'll go to Rome' synger Joni Mitchell. Før vi dro på tur visste vi lite om at vi kom til å gjøre begge deler!
I går våknet vi opp til den beste frokosten tenkes kan: buffeen var lenger enn øyet kunne se, og det bugnet av all den vakreste mat en kunne tenke seg. Vi måtte nesten hvile frokost etter denne utmattende økten med fråtsing. Etter dette kom vi oss inn til byen, og begynte å vandre gatelangs. Vandringen varte ikke lenge før H & M ble slukt av H&M. Desverre igjen. Men det var jo spesialbutikk, og den var fin! Vi pløyet oss igjennom noen bokhandeler og, før vi ga oss selv shoppeforbud, og dermed skulle begynne å se byen. Amsterdam: en idyllisk gammel by om dagen, syndens by om natten. Vårt opphold i Amsterdam har egentlig mest fungert som en smakebit på hva vi kan vente oss her ved senere opphold. Det er det turen egentlig mest har bestått av: smakebiter. Deilige og smakfulle. På mindre steder har vi nesten spist hele kaka, men i Amsterdam kun en liten bit. Denne byen vil vi tilbake til, spennende og utradisjonell, men og tradisjonell som den er. Vi fikk med oss det syke Red Light District, før vi fant en kino og så den nye Harry Potter-filmen der. Kvelden ble avsluttet med kjole og thai-mat før vi måtte rekke bussen vår hjem ved midnatt... I dag sto vi opp tidlig for å starte på den lange reisen hjem, som i dag tar 14 timer, og i morgen 12 timer til. Nattoget fra Malmø til Oslo var fullt, så det blir altså en natt i København før enda en reisedag venter. Men: vi har minst 5 forskjellige bøker å lese på, så det skal ikke bli noe problem. Det blir rart å komme hjem, men også veldig, veldig deilig.
Fra toget på vei hjem! (Via Køben), Hildegunn og Mina (som fortsatt ikke er lei av hverandre, og enda har masse å snakke om. Helt utrolig!)

Vanskelige spørsmål å svare på om Norge:

Spanjol: Når står sola opp i september?

Argentiner: Har dere mange trafikklys i Norge?

Inder: Hvordan er IT-systemet utviklet i Norge?
Er det mange fly fra Norge til Canada siden det er like langt nord?

Amerikaner: Er det mange hunder i Norge?


Det er jammen herlig å møte nye folk på tur! :) Derimot har vi nok ikke nok kunnskap til å slukke deres nysgjerrighet om vårt fedreland...

Denne dagen har bestaatt i...

VENTING. I og paa buss, tog og billetter.
2 timer paa en buss som egentlig skulle ta en halv time.
3 timers togtur.
3 timer paa aa reservere hjemreisen.
en times venting paa en buss som skulle gaa hvert kvarter...
NAA ER VI LEI!

MEN: etter alt slitet, ventingen og irritasjonen fikk vi en gledelig overraskelse.
Vi hadde booket det billigste hotellet vi fant i Amsterdam.... og gjett hva? Det viste seg aa ha FIRE stjerner! FIRE! Vi har brettekant paa dopapiret, egne konvolutter, MINIBAR, TO senger, TO dyner, flatskjerm, uteomraade med dam og ikke minst hotellets egne private KANIN!
Tenk hvordan frokosten blir i morra! mmmmm. Den skal iallefall vi droemme om i natt.

I morgen er vaar siste dag, og den skal vi planlegge til punkt og prikke (for en gangs skyld), saa den blir perfekt. Umaatelig, fullstendig, overveldende og for ikke aa si pretty nice indeed.

Fra det FIRESTJERNERS hotellet i Amsterdam, Mina og Hildegunn

Kjerringa på brua/piken på broen

Selvsagt måtte vi se en by i Belgia. Vi fulgte derfor med Pieter til Gent hvor det var pennt. Gent hadde masse å by på for to piker, sultne på byliv. Vi trasket rundt i butikker, og huffet oss hver gang vi så det var salg... Mina kjøpte jakke på salg, og Hildegunn fullpris øreringer. Desverre.

Vi fikk også pløyet oss gjennom noen bokhandeler, og drømte oss litt bort.

Vi kom oss etterhvert inn i det historiske sentrumet, etter å ha brukt over 1 time på 2 km... Det var nydelig i Gent, noget ulikt de andre byene vi har vært i. Vi fikk med oss en guidet tur på nederlandsk med seniorgruppa, og de så på oss og lo. Vi lo med mens vi nøt jordbær i sommersolen.

Vi har i lengre tid siklet etter Magnum Temptation-isen, med belgisk sjokolade og browniesbiter, og fikk endelig spist den. Den var OK.

Egentlig har vi bare gått rundt i byen, og spist og spist. Og ikke minst lest. Det har vært en herlig avslappende dag som ble rundet av med kveldsmat i vårt belgiske hjem. Vi har blitt så godt tatt i mot, og har likt oss så godt, så vi blir her til jul... Det var en ønsketenkning fra vår side. Vi har nemlig bestilt et meget billig rom på et trestjernershotell i Amsterdam, så detta lyt bli bra!
Vi kommer til å savne Belgia og Pieter og familien hans, men fikk da iallefall med oss en sjokolade som souvenir (ikke at den kommer til å vare lenge med Hildegunn som blodtørstig viking og Mina som glupsk troll)

Marleen and Valère: Thank you for letting us stay!
You are more than welcome to come to Elverum and stay at our place. I promise I will tell my mother when you will arrive :P
And Marleen...: Please send more chocolate for christmas. Maybe Mina will remember this time ; )
Og til Pieter: Tusen takk, din måsåbjønn (finner du ut hva det betyr er du god!)!




Fra familien Goossens' residens i Zutendaal, Hildegunn og Mina

Kajak? Ja takk!

Belgia: Et land de fleste forbinder med byer. Derfor var det kanskje rart vi valgte å ta naturopplevelsene her, men nå ble det da slik, og det er vi veldig fornøyde med! Vi reiste til Pieter(som skriver masteroppgave på norsk om Ibsen og Et Dukkehjem!) og familien i går ettermiddag. og fikk en varm velkomst da de møtte oss på stasjonen i Maastricht(noe som også betyr at vi nå har vært i Nederland 3 ganger!). Familien er herlig og morsom, og vi fikk deilig mat (dette sier vi ikke bare fordi Pieter leser bloggen, det er helt sant!). Og ikke minst en god seng, og en praktfull hage/skog! Det var godt å se hele ekte poteter igjen, å komme til et hjem, og å være i en mindre bygd. Zutendaal har rundt 7000 innbyggere, og ligger helt på grensen til Nederland. Som sagt var vi ute etter naturopplevelser, og som bildet viser: det fikk vi! Pieter hjalp oss med togtider og kajakutleiefirmaer, og vi hoppet på toget i dag tidlig, og reiste av gårde til Barvaux, som ligger ved elven Ourthe. Vi gikk først en lenger tur der vi sang viser og plukket markblomster, før vi leide kajaker ved elvebredden. Dette var egentlig ganske nytt for oss begge, iallefall for Hildegunn. Hun havnet noen ganger i feil retning, men veltet aldri. Men teknikken hennes gjorde henne veldig våt, så hun måtte uansett skifte da hun kom opp... Vi vurderte lenge å ta tomanns, siden det var billigere, men så har vi tross alt vært sammen 24 timer i døgnet i snart 4 uker, så å dele kajak også ville nok velta hele kransekaka. Så singel vart det, og det var nok bra, så fikk a Gunn øve litt teknikk og;). Turen var på 16 kilometer, omkranset av svære trær og slott langs elvbredden. Anbefales for enhver! Nå skal vi begge få foreldrene våre til å anskaffe kajak! Hehe. Nå er vi på vei 'hjem' igjen til Zutendaal og eventyrhagen, der vi skal sove en natt til før vi reiser videre. Fra stasjonen i Liege i Belgia, Hildegunn og Mina(ps: mamma Gro, husker du om vi fikk flere kilo sjokolade til jul for noen år siden? Jeg har glemt det, jeg...)

Dobbelthaka og bleikmaka har det artig ved Louvre, gett.

Bonne journée en France

Dett var dett. Naa skal vi til Belgia.

Gare de Nord er turens desidert vaerste togstasjon! Aldri har vi vaert saa paa randen av taarer etter aa ha löpt med sekkene, frem og tilbake, fulgt skilt som gikk i ring og spurt folk og fe som pekte i alle himmelretninger, gjennom hele undergrunddelen av stasjonen helt til noen endelig klarte aa forklare oss at hovedstasjonen laa en trapp opp. Takk.

Vi fikk altsaa noen ekstra timer i Paris i gaar. For förste gang paa turen var vi faktisk glade for at det ikke var plass til oss paa toget. Dermed kunne vi slenge fra oss bagasjen i et skap og kaste oss paa metroen ned til Champs-Elysées hvor vi fikk en bedre middag. Mmmm :) Vi rakk faktisk aa se en del. Det var veldig godt at begge hadde vaert der för, for da slapp vi aa stresse inn paa alle atraksjonene, men kunne heller betrakte dem paa god avstand.

Vi sov i Lille, helt nord i Frankrike, i natt. Det er nasjonaldagen i dag, men jeg tror ikke folk her i Lille vet det. Vi har ikke sett et eneste hint av et flagg. Det stod ikke engang en ekstra blomst i billettluka. Hva slags land er dette?!?!
Nei naa vil vi til Belgia!! Nok av dette tullelandet, som ikke klarer aa faa igang et lite barnetog en gang!?

Fra Lille - Mina og Hildegunn

Paris, je t'aime!

Hei og hå! Nå er vi framme i Paris, etter en tilsynelatende lang reisedag. Vi hadde planlagt å ta et direktetog til Paris fra Bayonne i 10tiden, men det var selvsagt fullt. Tog ut og inn av Paris er umulig på søndager, det bør alle vite! Men: vi greide det. Vi kom oss først til Bordeaux, der vi skulle få de 7 gyldne timene. Der var desverre bagasjeoppbevaringen ute av drift, og med alt det vi hadde med ble det svett for ryggen og vondt for hodet å vandre rundt. Vi fikk altså ikke sett så mye, men tok trikken et stykke, og fikk se en kul fontene man kunne leke i. Slik vil vi ha i Elverum også! Toget til Paris reiste 1920, og den tre timer lange turen gikk så altfor fort. Det betyr at vi har blitt ganske rutinerte på togturer. I Paris tok vi metro til hotellet, romantisk plassert på Montmartre, og finansiert av Les Danbolts. Merci Beaucoup! Selvsagt måtte vi ta en måneskinnstur opp til Sacre Cæur, før vi gikk for å legge oss. Det er noe med Paris altså! på tirsdag er det forresten Frankrikes nasjonaldag, og dermed er det vanskelig å få noe sted å sove her da. Og det er synd, for vi skulle gjerne skulle vært her lenger. Dermed har vi reservert hostell i Lille en natt, før vi reiser til Belgia. Nei, nå snorker og sover Hildegunn, så da er vel Jeg nødt til å legge med og. Fra hotellet i Paris, Mina (skal sikkert hilse fra Gunn og, hun var tross alt med på de to første setningene før hun sovnet... Bildet er forretsten fra den fine fontenetingen i Bordeaux)

Hvile, strand og sykkeltur

I dag har vært en flott hviledag! Vi sov 12 timer i natt før vi stod opp, lånte sykler gratis på turistkontoret og syklet til stranda langs elva. Det var en flott tur. Stranda var imponerende, og bølgene store. Det er jo tross alt Europas surfested nr. 1. Igjen lå vi for lenge på stranden, og igjen straffet det seg... For det var så varmt! Gradestokken viste 35 grader kl 5, og kl 8 var det 28. Herlig! Det dere ser på bildet er maten vi spiser i kveld, den lenge etterlengtede fisken.
Ellers har det ikke skjedd så mye spennende i dag, men det føles deilig etter alt som skjedde i går. Nå begynner vi å bli mette på byinntrykk, og trenger å prioritere naturopplevelser og ikke minst hvile.
Forresten setter vi pris på alle kommentarer og livstegn hjemmeifra. Vi er tross alt to ensomme piker ute i den store verden, mette på inntrykk men sultne på å høre fra dere;) Fra restaurant Victor Hugo i Bayonne, Hildegunn og Mina

San Fermin - hvilken fest, hvilket kaos, hvilket mareritt!

Forrige innlegg var preget av optimisme og glede over å gjøre noe nytt og spennende. Og det ble både nytt og spennende, men kanskje ikke helt slik vi hadde tenkt. Vi startet kvelden ved å spille Paella, før vi blandet oss inn i folkefesten i gatene. Hele byen var stappet av hvit-og rødkledde mennesker (for alle russ: Tryvann kan gå og legge seg: dette er ditt livs party). Opptog, musikk, fyrverkeri og dansing i gatene bar feiringen preg av, og det var kjempeartig å være med på en folkefest av slikt kaliber! Det meste av musikken var på spansk, men vi sang med allikevel på vårt eget språk. Spanjolene holdt det gående frem til okseløpet startet kl 8, men vi trauste nordmenn la oss i ett-tiden. Kveldens lykke endte brått, i det vi skulle til å legge oss, og siden gikk det bare nedover.... Vi hadde lagt oss godt tilrette med soveposene, da noen grøftotere av noen gutter løp bort til oss, og helte en liter sangria, godt fordelt over alle sakene våre, og ikke minst oss. Håper sangria er god for håret ...Vi måtte bade i fontena etterpå. Alt var klissvått, og det var ikke et godt utgangspunkt for en god natts søvn ute i det fri. Men vi la oss da til rette, og Mina sovnet. Plutselig hørte Hildegunn noen i nærheten, og så opp fra soveposen. Rett ved sakene våre(dvs hodene våre, siden veskene fungerte som hodeputer) sto en støgg mann og rotet i sakene. Hildegunn ropte 'what?' og karen ble livredd av hennes vikingaktige fremtreden. Hildegunn fungerte som en våkende beskytter resten av natten, over Mina som snorket og sov godt. Så stod vi opp i 7tiden, og gikk for å få med oss okseløpet. Vi rakk ikke å spise før det, for mange mennesker sto alt klare langs ruta. Vi fant et sted vi kunne få et lite glimt, men det var litt bortenfor hverandre. Mina sto trøtt og utsultet og tenkte det var en halvtime til det startet, så da kunne hun likegjerne lukke øynene litt. Men så skal hun åpne de igjen, og da svartner det rundt henne, og hun tenker: nå blir jeg blind! Så våknet hun liggende på bakken, fortsatt verden mørk rundt henne. Men hun reiste da seg opp selv, og folkemengder hadde samlet seg rundt. Hildegunn ble selvsagt skremt, og fulgte Mina til sykebilen like bortenfor. Der ble det foretatt en grundig sjekk, men resultatene kom aldri, fordi det skjedde noe som var mer akutt. Vi rakk fortsatt okseløpet: men hadde nå helt elendige plasser... Det eneste vi hørte var folk og okser buldrende forbi. Vi fikk derimot med oss ganske mye fra en skjerm på en kafé, der vi blant annet fikk med oss de grufulle bildene av en løpsk okse, som gikk løs på alle rundt, og som til og med snudde. I ettertid har vi fått høre at en døde i dag, mest sannsynlig han som fikk gjenomgå hardest. Vi kastet i oss mat og febernedsettende(siden begge to frøs og svettet omhverandre) og hev oss på et tog til Frankrike, der vi er nå. Vi sover på et herlig hotellrom i Bayonne, og har handlet inn mat til den store gullmedaljen, etter å ha gått 10 timer uten å spise. Også i dag a gitt! Nå er vi utmattede, men glade, og kommer nok til å sove godt i natt! Fra hotellrommet i Bayonne, Hildegunn og Mina

I Pamplona!

Vi rakk ikke okseløpet i dag tidlig. Det starter nemlig kl. 8. Derfor bestemte vi oss for å bli her i Pamplona i natt. Alle hoteller og herberger er for lengst booket. Men: rough guiden hadde svar: den anbefalte flere parker! Så, pengebevisste som vi er, ble parken valgt som vår himmelseng. Og himmelseng er det! Godt pakket inni soveposene vil vi våkne i morgen tidlig, og se trekronene over oss. Til venstre for oss er en slags dyrepark, med rådyr, fisk og vakre påfugler, og til høyre en bratt dalside. Herlig! Vi blir også her i natt for å bli med på den heidundranes folkefesten i rødt og hvitt, og som sagt for å se det 5 minutters okseløpet i morgen tidlig. Som dere ser på bildet har vi også kjøpt kostyme, da svart viste seg å være en farge som skilte seg ut i folkemengden.... Fra Park Media Luna, Hildegunn og Mina

Mina ved utsikten på Urgull i San Sebastian

¡Hola!

Saa var vi i Spania! Her sover vi hos en familie fra Irún som er veldig greie og gir oss masse mat. Det som er trist er at de kan lite engelsk og vi kan enda mindre spansk (eller baskisk, for den saks skyld..) Vi tilbringer dagen i dag i San Sebastian, en veldig trivelig by med kyst, elv, höyde og en gammel katolsk kirke. I morgen satser vi paa Pamplona hvor det i dag startet den gææærne festen San Fermin. Skal bli spennende aa faa litt nærkontakt med oksene :D

I gaar forlot vi endelig Carcassonne og var i Toulouse noen timer, för vi dro videre til Irún. I Toulouse kom det en amerikaner med gitar paa ryggen bort til oss og sa han kunne se paa oss at vi kunne engelsk. Hvordan han kunne vite dette vet ikke vi, men dermed hadde vi i allefall noen nye aa henge med i Toulouse. Det var hyggelig. Vi gjorde ikke saa mye, men gikk tilslutt ned til elva hvor amerikaneren fra Virginia dro fram gitaren og startet aa spille. Like etter kom det en svart hip-hop-ish kar og startet aa improvisere blues med amerikaneren. Det var vel noe av det rareste/morsomste vi opplevde den dagen. Mina og jeg kunne ha sittet der i evigheter, men vi hadde et tog aa rekke.

For tiden strömmer det paa med tilbud fra CouchSurfere rundt om i Frankriket om aa kome til dem hvis vi trenger det. Det letter trykket litt paa ökonomien saa det er mulig det blir litt forandringer i ruta. Men det er saann vi liker det ;)


Adiós fra San Sebastian - Mina og Hildegunn

Middelalderen kaller i Carcassonne

13:30: vi har reist gjenom mange tidsepoker på turen vår. Fra romerikets storhetstid, renessanse, barokk, og nå også middelalderen. Gamlebyen her i Carcassonne er nydelig, og verdt et besøk. Borgen ligger naturlig nok på en høyde, med kjempeutsikt. Selv om kanskje turistene har inntatt byen, så er den ikke så skadet av det, slik mange andre byer er. Hostellet vi bodde på lå midt i gamlebyen, og vi delte rom med ei som hadde syklet fra en by i Sveits, og skulle til Barcelona. Og det på 8 dager! Sikkert en helt nydelig tur. Vi er mer fan av tog, så nå kjører vi et humpete minitog til stasjonen, for å dra videre til Spania.
Vi er i grunn litt bitre, for da vi skulle inn på sjølve slottet i carcassonne kunne vi med glede se at europeiske borgere under 25 år gratis. Da vi kom fremst i billettkøa fikk vi derimot vite at nei, Europa er blitt synonymt med EU. Ergo, vi nordmenn er ikke europeiske borgere. Vi er kanskje geografisk tilhørende Europa, men borgere av Europa er vi ikke.
14:30:Rett etter at vi sluttet innlegget over her, viste det seg at det er personalstreik på stasjonen i Toulouse, og at vi derfor ikke kommer oss videre til Spania i dag. Så vi har kjøpt lunsj, og sitter på bussen tilbake til middelalderbyen. Nå får vi iallefall med oss ridderturneringen! Hipphipp! Fra Carcassonne, Hildegunn et Mina

Søndag

Her er først et litt for sent bilde fra Teatro Olympico mest fordi vi ikke har noe bilde fra dagen i dag og fordi vi ikke vet hvordan vi blogger uten bilde.
De siste dagene har vi altså vært i Geneve. Og Vi kom hit med ganske perfekt timing. I går var det nemlig den årlige Lake Parade i Geneve, og dette var litt av en happening! Lake Parade er det vi ville kalt Gay Parade, og da kan dere bare tenke dere! Her var det lettkledde mennesker overalt. Busser med fester og musikkanlegg som slår alle bussringer på et hvert russetreff. Alle danset og drakk og var utkledd på de merkeligste måter. Her var menn i miniskjørt og høye heler. Damer med djevelhorn og hale. Ninja turtles, flyvertinner og paljetbikini. Og dette så små barn på?! I sjokk av det vi hadde vært vitne til lette vi etter en restaurant i strøket vårt. Det var mat fra alle verdenshjørner: etiopisk, japansk, indisk, thai, marokkansk og mexicansk for å nevne noe. Det eneste som hindret oss i å finne spennende mat var de stive restaurantprisene i Sveits. Som rough guiden sier:'eating out in Switzerland can punch a hole in your wallet'. Det gjorde det og. Så nå reiser vi videre til Carcassonne med tomme, hullete lommebøker, men med godt mot. Vi er halvveis i reisen, og vi har reist langt og sett utrolig mye. Og tenk, vi har fortsatt like lang tid igjen! Fra toget på vei fra Geneve til Carcassonne, via Lyon og Narbonne, Mina og Hildegunn:)

Hurra! Vi får sove i en seng i natt!!

Hadde dette vært en helt vanlig interrail-dag ville nok overskriften og bildet hatt et litt annet preg. Kanskje noen morsomme, på grensen til tullete ord først med påfølgende fint bilde av noe vi har sett. Men denne overskriften er faktisk skrevet med tungt alvor. Mange timer har vi nå trasket rundt i geneve på jakt etter husly, for det var ikke plass til oss i herberget. Vi startet å vurdere hvilke trær som var fine. Vi la oss til og med ned på flyplassen. Men akk! Til slutt fant vi endelig et 3-stjerners hotell med en hyggelig mann som tog oss inn i varmen og ga oss det siste rommet til halv pris. Aldri har vi vært så takknemlige for å se en seng!
Det har skjedd så utrolig mye i dag, så nå får vi vel skru tiden tilbake.
Vi forlot Vicenza i dag med freidig mot. Teatro Olympico ble visuelt fortært med grådig mine, og Hildegunn kriblet i beina etter å kunne spille et storslagent episk drama på scenen. Men: Scenen var stengt. Vi forlot så byen, og reiste videre til Milano, for så å ta toget derfra til Geneve. Akkurat i det vi ankom Milano fikk Mina den skrekkelige beskjeden om at lillesøster Tuva på 4 år var bevisstløs, og hentet i sykebil. Tiden etterpå bar selvsagt preg av dette, helt til vi fikk melding om at det hadde gått bra, og at hun ligger på sykehuset i bevissthet. Snakk om hva slags vendinger livet og reisen kan ta! Vi kastet oss på toget, en vakker rute med fine fjell, men vi kunne sikkert valgt en mer storslagen. Uansett: nå er vi glade og fornøyde over at Tuva lever, vi slapp å sove i en park i natt, og at vi har en stor, fin seng og en gedigen frokostbuffet i morra som vi skal spise så mye av, at det skal holde i flere dager... Vi har nemlig ikke råd til mat den neste uka. Jaja. Fra et deilig, deilig, halvshabby og dyrt hotellrom i Geneve, Hildegunn og Mina

Mina liker de romantiske lyktestolpene, mens Hildegunn kun har øye for en ting...

Nå befinner vi oss i Vicenza av en eneste grunn: ikke lyktestolpene... Men Hildegunns besettelse av Teatro Olympico! Vi fikk ikke sett så mye av Firenze, men prioriterte heller en mindre by etter storbymaset i Roma. Vicenza er virkelig en perle! Nå sitter vi i varmen på Piazza Erbe , og hører på vakker gitar- og saksofonmusikk mens vi skuer ut over en typisk italiensk bebyggelse. I morgen venter teateret, som var ett av våre få planlagte mål. Itillegg skal vi pønske ut en måte å komme over alpene, og allikevel rekke til okseløpet i Pamplona. Håper dere koser dere der hjemme, det gjør i allefall vi:) fra Vicenza, Hildegunn og Mina

Firenze!

Etter nok et meget spontant innfall har vi naa havnet i Firenze. Vi har i kveld unnent oss den luksus det er aa ha et dobbeltrom med eget bad. Dermed ble det broed med syltetoey til middag. Etterpaa fant vi ut at kursen for euro var paa 9 i stedet for 8 og dermed har vi rett og slett aldri holdt budsjettet. Jeje.

Vi har funnet ut at tiden flyr i godt lag, og dermed har vi en oekende foelelse av at vi har daarlig tid. Tenk det. Vi har faatt ordnet oss overnatting i San Sebastian, saa dermed vil vi faa med oss okseloep i Pamplona, i tillegg til at vi faar sove hos Pieter i Belgia noen av de siste dagene foer vi starter paa den siste etappen hjemover.

I morgen kveld reiser vi kanskje til Innsbruk, vi faar se hva som skjer. En ting er sikkert: vi vil se Alpene!!

Naa skal vi se oss litt om i Firenze, foer vi legger oss i et stille rom med airconditioning.

Fra Firenze - Mina og Hildegunn