Kajak? Ja takk!

Belgia: Et land de fleste forbinder med byer. Derfor var det kanskje rart vi valgte å ta naturopplevelsene her, men nå ble det da slik, og det er vi veldig fornøyde med! Vi reiste til Pieter(som skriver masteroppgave på norsk om Ibsen og Et Dukkehjem!) og familien i går ettermiddag. og fikk en varm velkomst da de møtte oss på stasjonen i Maastricht(noe som også betyr at vi nå har vært i Nederland 3 ganger!). Familien er herlig og morsom, og vi fikk deilig mat (dette sier vi ikke bare fordi Pieter leser bloggen, det er helt sant!). Og ikke minst en god seng, og en praktfull hage/skog! Det var godt å se hele ekte poteter igjen, å komme til et hjem, og å være i en mindre bygd. Zutendaal har rundt 7000 innbyggere, og ligger helt på grensen til Nederland. Som sagt var vi ute etter naturopplevelser, og som bildet viser: det fikk vi! Pieter hjalp oss med togtider og kajakutleiefirmaer, og vi hoppet på toget i dag tidlig, og reiste av gårde til Barvaux, som ligger ved elven Ourthe. Vi gikk først en lenger tur der vi sang viser og plukket markblomster, før vi leide kajaker ved elvebredden. Dette var egentlig ganske nytt for oss begge, iallefall for Hildegunn. Hun havnet noen ganger i feil retning, men veltet aldri. Men teknikken hennes gjorde henne veldig våt, så hun måtte uansett skifte da hun kom opp... Vi vurderte lenge å ta tomanns, siden det var billigere, men så har vi tross alt vært sammen 24 timer i døgnet i snart 4 uker, så å dele kajak også ville nok velta hele kransekaka. Så singel vart det, og det var nok bra, så fikk a Gunn øve litt teknikk og;). Turen var på 16 kilometer, omkranset av svære trær og slott langs elvbredden. Anbefales for enhver! Nå skal vi begge få foreldrene våre til å anskaffe kajak! Hehe. Nå er vi på vei 'hjem' igjen til Zutendaal og eventyrhagen, der vi skal sove en natt til før vi reiser videre. Fra stasjonen i Liege i Belgia, Hildegunn og Mina(ps: mamma Gro, husker du om vi fikk flere kilo sjokolade til jul for noen år siden? Jeg har glemt det, jeg...)

Dobbelthaka og bleikmaka har det artig ved Louvre, gett.

Bonne journée en France

Dett var dett. Naa skal vi til Belgia.

Gare de Nord er turens desidert vaerste togstasjon! Aldri har vi vaert saa paa randen av taarer etter aa ha löpt med sekkene, frem og tilbake, fulgt skilt som gikk i ring og spurt folk og fe som pekte i alle himmelretninger, gjennom hele undergrunddelen av stasjonen helt til noen endelig klarte aa forklare oss at hovedstasjonen laa en trapp opp. Takk.

Vi fikk altsaa noen ekstra timer i Paris i gaar. For förste gang paa turen var vi faktisk glade for at det ikke var plass til oss paa toget. Dermed kunne vi slenge fra oss bagasjen i et skap og kaste oss paa metroen ned til Champs-Elysées hvor vi fikk en bedre middag. Mmmm :) Vi rakk faktisk aa se en del. Det var veldig godt at begge hadde vaert der för, for da slapp vi aa stresse inn paa alle atraksjonene, men kunne heller betrakte dem paa god avstand.

Vi sov i Lille, helt nord i Frankrike, i natt. Det er nasjonaldagen i dag, men jeg tror ikke folk her i Lille vet det. Vi har ikke sett et eneste hint av et flagg. Det stod ikke engang en ekstra blomst i billettluka. Hva slags land er dette?!?!
Nei naa vil vi til Belgia!! Nok av dette tullelandet, som ikke klarer aa faa igang et lite barnetog en gang!?

Fra Lille - Mina og Hildegunn

Paris, je t'aime!

Hei og hå! Nå er vi framme i Paris, etter en tilsynelatende lang reisedag. Vi hadde planlagt å ta et direktetog til Paris fra Bayonne i 10tiden, men det var selvsagt fullt. Tog ut og inn av Paris er umulig på søndager, det bør alle vite! Men: vi greide det. Vi kom oss først til Bordeaux, der vi skulle få de 7 gyldne timene. Der var desverre bagasjeoppbevaringen ute av drift, og med alt det vi hadde med ble det svett for ryggen og vondt for hodet å vandre rundt. Vi fikk altså ikke sett så mye, men tok trikken et stykke, og fikk se en kul fontene man kunne leke i. Slik vil vi ha i Elverum også! Toget til Paris reiste 1920, og den tre timer lange turen gikk så altfor fort. Det betyr at vi har blitt ganske rutinerte på togturer. I Paris tok vi metro til hotellet, romantisk plassert på Montmartre, og finansiert av Les Danbolts. Merci Beaucoup! Selvsagt måtte vi ta en måneskinnstur opp til Sacre Cæur, før vi gikk for å legge oss. Det er noe med Paris altså! på tirsdag er det forresten Frankrikes nasjonaldag, og dermed er det vanskelig å få noe sted å sove her da. Og det er synd, for vi skulle gjerne skulle vært her lenger. Dermed har vi reservert hostell i Lille en natt, før vi reiser til Belgia. Nei, nå snorker og sover Hildegunn, så da er vel Jeg nødt til å legge med og. Fra hotellet i Paris, Mina (skal sikkert hilse fra Gunn og, hun var tross alt med på de to første setningene før hun sovnet... Bildet er forretsten fra den fine fontenetingen i Bordeaux)

Hvile, strand og sykkeltur

I dag har vært en flott hviledag! Vi sov 12 timer i natt før vi stod opp, lånte sykler gratis på turistkontoret og syklet til stranda langs elva. Det var en flott tur. Stranda var imponerende, og bølgene store. Det er jo tross alt Europas surfested nr. 1. Igjen lå vi for lenge på stranden, og igjen straffet det seg... For det var så varmt! Gradestokken viste 35 grader kl 5, og kl 8 var det 28. Herlig! Det dere ser på bildet er maten vi spiser i kveld, den lenge etterlengtede fisken.
Ellers har det ikke skjedd så mye spennende i dag, men det føles deilig etter alt som skjedde i går. Nå begynner vi å bli mette på byinntrykk, og trenger å prioritere naturopplevelser og ikke minst hvile.
Forresten setter vi pris på alle kommentarer og livstegn hjemmeifra. Vi er tross alt to ensomme piker ute i den store verden, mette på inntrykk men sultne på å høre fra dere;) Fra restaurant Victor Hugo i Bayonne, Hildegunn og Mina

San Fermin - hvilken fest, hvilket kaos, hvilket mareritt!

Forrige innlegg var preget av optimisme og glede over å gjøre noe nytt og spennende. Og det ble både nytt og spennende, men kanskje ikke helt slik vi hadde tenkt. Vi startet kvelden ved å spille Paella, før vi blandet oss inn i folkefesten i gatene. Hele byen var stappet av hvit-og rødkledde mennesker (for alle russ: Tryvann kan gå og legge seg: dette er ditt livs party). Opptog, musikk, fyrverkeri og dansing i gatene bar feiringen preg av, og det var kjempeartig å være med på en folkefest av slikt kaliber! Det meste av musikken var på spansk, men vi sang med allikevel på vårt eget språk. Spanjolene holdt det gående frem til okseløpet startet kl 8, men vi trauste nordmenn la oss i ett-tiden. Kveldens lykke endte brått, i det vi skulle til å legge oss, og siden gikk det bare nedover.... Vi hadde lagt oss godt tilrette med soveposene, da noen grøftotere av noen gutter løp bort til oss, og helte en liter sangria, godt fordelt over alle sakene våre, og ikke minst oss. Håper sangria er god for håret ...Vi måtte bade i fontena etterpå. Alt var klissvått, og det var ikke et godt utgangspunkt for en god natts søvn ute i det fri. Men vi la oss da til rette, og Mina sovnet. Plutselig hørte Hildegunn noen i nærheten, og så opp fra soveposen. Rett ved sakene våre(dvs hodene våre, siden veskene fungerte som hodeputer) sto en støgg mann og rotet i sakene. Hildegunn ropte 'what?' og karen ble livredd av hennes vikingaktige fremtreden. Hildegunn fungerte som en våkende beskytter resten av natten, over Mina som snorket og sov godt. Så stod vi opp i 7tiden, og gikk for å få med oss okseløpet. Vi rakk ikke å spise før det, for mange mennesker sto alt klare langs ruta. Vi fant et sted vi kunne få et lite glimt, men det var litt bortenfor hverandre. Mina sto trøtt og utsultet og tenkte det var en halvtime til det startet, så da kunne hun likegjerne lukke øynene litt. Men så skal hun åpne de igjen, og da svartner det rundt henne, og hun tenker: nå blir jeg blind! Så våknet hun liggende på bakken, fortsatt verden mørk rundt henne. Men hun reiste da seg opp selv, og folkemengder hadde samlet seg rundt. Hildegunn ble selvsagt skremt, og fulgte Mina til sykebilen like bortenfor. Der ble det foretatt en grundig sjekk, men resultatene kom aldri, fordi det skjedde noe som var mer akutt. Vi rakk fortsatt okseløpet: men hadde nå helt elendige plasser... Det eneste vi hørte var folk og okser buldrende forbi. Vi fikk derimot med oss ganske mye fra en skjerm på en kafé, der vi blant annet fikk med oss de grufulle bildene av en løpsk okse, som gikk løs på alle rundt, og som til og med snudde. I ettertid har vi fått høre at en døde i dag, mest sannsynlig han som fikk gjenomgå hardest. Vi kastet i oss mat og febernedsettende(siden begge to frøs og svettet omhverandre) og hev oss på et tog til Frankrike, der vi er nå. Vi sover på et herlig hotellrom i Bayonne, og har handlet inn mat til den store gullmedaljen, etter å ha gått 10 timer uten å spise. Også i dag a gitt! Nå er vi utmattede, men glade, og kommer nok til å sove godt i natt! Fra hotellrommet i Bayonne, Hildegunn og Mina

I Pamplona!

Vi rakk ikke okseløpet i dag tidlig. Det starter nemlig kl. 8. Derfor bestemte vi oss for å bli her i Pamplona i natt. Alle hoteller og herberger er for lengst booket. Men: rough guiden hadde svar: den anbefalte flere parker! Så, pengebevisste som vi er, ble parken valgt som vår himmelseng. Og himmelseng er det! Godt pakket inni soveposene vil vi våkne i morgen tidlig, og se trekronene over oss. Til venstre for oss er en slags dyrepark, med rådyr, fisk og vakre påfugler, og til høyre en bratt dalside. Herlig! Vi blir også her i natt for å bli med på den heidundranes folkefesten i rødt og hvitt, og som sagt for å se det 5 minutters okseløpet i morgen tidlig. Som dere ser på bildet har vi også kjøpt kostyme, da svart viste seg å være en farge som skilte seg ut i folkemengden.... Fra Park Media Luna, Hildegunn og Mina